Gunnar Hauk Gjengset "Med skjeletter i skapet", en kort oversikt over hvordan norsk medisinsk forskning etter press i mer enn 150 år, endelig måtte gi fra seg skjelettrester etter forskning på samefolket, og især hodeskallene etter lederne av Kautokeino-o
Gunnar Hauk Gjengset
Åvdåsvásstádus: Ansvar, avkolonialisering, helande. Ett symposium om rasbiologi, rasism, avbildade samer,
samiskakvarlevor och vägar till upprättelse och självförtroende 21- 23 januari 2015.
Gunnar Hauk Gjengset, fil. dr.
Mag. art. i litteraturvitenskap v/Univ i Tromsø 1980. Har undervist ved en rekke høgskoler og universitet både i litteraturvitenskap og medievitenskap, etter i en årrekke å ha vært forsker v/Norsk senter for barneforskning, Univ i Trondheim. Tok i 2011 doktorgrad i litteraturvetenskap v/Univ i Umeå med en avhandling om den samiske forfatteren Matti Aikio. Gjengset er medlem av NSR.
Abstract:
MED SKJELETTER I SKAPET
Det er to utgangspunkt for min innledning: Kautokeino-opprøret i 1852, og halshuggingen i 1854 av Mons Aslaksen Somby og Aslak Jakobsen Hætta, to av lederne for opprøret. Og på den andre siden: De svensk-norske myndigheters innsamling av og forskning på samiske skjeletter, som helt til våre dager har foregått ved de Schreinerske samlinger ved anatomisk institutt, Universitetet i Oslo. Leder her har vært professor emeritus, dr. med. Per Holck, i Sverige også kjent som sakkyndig i Quick-saken. De to samene var ledere for det sosiale og religiøse opprøret i Kautokeino i 1852, der lensmann og prest ble drept. Somby og Hætta ble dømt til døden ved halshugging, 46 andre samer fikk strenge straffer for å ha satt seg opp mot norske myndighetspersoner. Etter henrettelsen, og i strid med norsk lov, ble hodene sendt til Oslo som en del av norsk sameforskning. Senere havnet ett av kraniene i København i bytte mot to inuit-kranier til Anatomisk institutt i Oslo.
Den 5. august 1996 ble begge hodeskallene begravd ved Kåfjord kirke. Et stort antall medlemmer av Somby- og Hætta-familiene var tilstede under den historiske begravelsen. Her var også representanter fra samiske og norske myndigheter. Tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga mener opprøret i Kautokeino sådde et frø som i ettertid har fått varig verdi for samene: - Det er grenser for hvor lenge en kan tråkke på et folk før de sier i fra. Høsten 1852 var første gang samene protesterte mot den norske befolkningspolitikken, sa Magga. Han trakk klare paralleller mellom opprøret for 145 år siden og dagens Sameting og samisk medbestemmelse, men la ikke skjul på at det fortsatt begås urett. Opprøret i Kautokeino i 1852 blir av forskere sett på som en sosial protest mot de norske makthaverne. Samtidig hadde opprøret også røtter i den læstadianske vekkelse som var kommet til Norge. Nyvakte protesterte på at kjøpmann Ruth med sitt brennevinssalg ødela livet for mange samer. De reagerte også mot lensmann Buch som ikke foretok seg noe, og mot presten som ikke kunne gi samene den åndelige støtte de trengte.
I den andre enden av spektret finner man vurderinger omkring nødvendigheten av forskning på skjeletter fra urfolk, ut fra varierende begrunnelser. Opprinnelsen var selvsagt å få bekreftet de sosial-darwinistiske idealer som rådde i Europa nettopp omkring 1852 ? holdninger som bare motvillig ble forlatt etter siste verdenskrig. Allikevel insisterte UiO på å beholde sine skjeletter i skapene sine ? helt frem til 1996. Etter en langvarig strid mellom Hættas og Sombys etterkommere, som ønsket å begrave skallene, og Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo, som ønsket å beholde dem, og etter omfattende diskusjoner mellom Sametinget, Universitetet i Oslo og Kirke- og utdanningsdepartementet, ble skallene endelig utlevert.
Striden om hodeskallene var den direkte foranledningen til opprettelsen av Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget), da den tydeliggjorde behovet for en instans med kompetanse til å gi etiske vurderinger av forskning på humant materiale. Anatomisk institutt ved daværende leder, nå rektor v/UiO dr. med. Ole Petter Ottersen og styrer av De Schreinerske Samlinger, Per Holck var mest kritisk til konklusjonene som dette utvalget leverte.
Hodeskallene ble levert, men så sent som 27/10 2014, meldte norske aviser at ?Samiske skjelett ligger samlet i hemmelige skap?. (abc nyheter, 27/10-2014):? ? Samlingen er stengt for allmenheten. Den er sperret, sier Per Holck som er daglig leder av De Schreinerske Saminger, en del av Institutt for medisinske basalfag ved UiO?. (Sst) Det er en spesialavtale mellom Universitetet og Sametinget fra 1999 som legger grunnen for ordningen. Instituttledelsen tolker avtalen med Sametinget dit hen at ikke bare skal skjeletter, men også skapene de ligger i skal skjules. Sametinget vil ikke gå inn i saken. De viser til at «dette en avgjørelse som er tatt av UiO, etter tolking av retningslinjene».
Der står altså saken fremdeles.
Professor emeritus Per Holck ble takket av den 26. september 2012, som leder for De Schreinerske Samlinger v/Anatomisk institutt, UiO.
Åvdåsvásstádus: Ansvar, avkolonialisering, helande. Ett symposium om rasbiologi, rasism, avbildade samer,
samiskakvarlevor och vägar till upprättelse och självförtroende 21- 23 januari 2015.
Gunnar Hauk Gjengset, fil. dr.
Mag. art. i litteraturvitenskap v/Univ i Tromsø 1980. Har undervist ved en rekke høgskoler og universitet både i litteraturvitenskap og medievitenskap, etter i en årrekke å ha vært forsker v/Norsk senter for barneforskning, Univ i Trondheim. Tok i 2011 doktorgrad i litteraturvetenskap v/Univ i Umeå med en avhandling om den samiske forfatteren Matti Aikio. Gjengset er medlem av NSR.
Abstract:
MED SKJELETTER I SKAPET
Det er to utgangspunkt for min innledning: Kautokeino-opprøret i 1852, og halshuggingen i 1854 av Mons Aslaksen Somby og Aslak Jakobsen Hætta, to av lederne for opprøret. Og på den andre siden: De svensk-norske myndigheters innsamling av og forskning på samiske skjeletter, som helt til våre dager har foregått ved de Schreinerske samlinger ved anatomisk institutt, Universitetet i Oslo. Leder her har vært professor emeritus, dr. med. Per Holck, i Sverige også kjent som sakkyndig i Quick-saken. De to samene var ledere for det sosiale og religiøse opprøret i Kautokeino i 1852, der lensmann og prest ble drept. Somby og Hætta ble dømt til døden ved halshugging, 46 andre samer fikk strenge straffer for å ha satt seg opp mot norske myndighetspersoner. Etter henrettelsen, og i strid med norsk lov, ble hodene sendt til Oslo som en del av norsk sameforskning. Senere havnet ett av kraniene i København i bytte mot to inuit-kranier til Anatomisk institutt i Oslo.
Den 5. august 1996 ble begge hodeskallene begravd ved Kåfjord kirke. Et stort antall medlemmer av Somby- og Hætta-familiene var tilstede under den historiske begravelsen. Her var også representanter fra samiske og norske myndigheter. Tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga mener opprøret i Kautokeino sådde et frø som i ettertid har fått varig verdi for samene: - Det er grenser for hvor lenge en kan tråkke på et folk før de sier i fra. Høsten 1852 var første gang samene protesterte mot den norske befolkningspolitikken, sa Magga. Han trakk klare paralleller mellom opprøret for 145 år siden og dagens Sameting og samisk medbestemmelse, men la ikke skjul på at det fortsatt begås urett. Opprøret i Kautokeino i 1852 blir av forskere sett på som en sosial protest mot de norske makthaverne. Samtidig hadde opprøret også røtter i den læstadianske vekkelse som var kommet til Norge. Nyvakte protesterte på at kjøpmann Ruth med sitt brennevinssalg ødela livet for mange samer. De reagerte også mot lensmann Buch som ikke foretok seg noe, og mot presten som ikke kunne gi samene den åndelige støtte de trengte.
I den andre enden av spektret finner man vurderinger omkring nødvendigheten av forskning på skjeletter fra urfolk, ut fra varierende begrunnelser. Opprinnelsen var selvsagt å få bekreftet de sosial-darwinistiske idealer som rådde i Europa nettopp omkring 1852 ? holdninger som bare motvillig ble forlatt etter siste verdenskrig. Allikevel insisterte UiO på å beholde sine skjeletter i skapene sine ? helt frem til 1996. Etter en langvarig strid mellom Hættas og Sombys etterkommere, som ønsket å begrave skallene, og Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo, som ønsket å beholde dem, og etter omfattende diskusjoner mellom Sametinget, Universitetet i Oslo og Kirke- og utdanningsdepartementet, ble skallene endelig utlevert.
Striden om hodeskallene var den direkte foranledningen til opprettelsen av Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget), da den tydeliggjorde behovet for en instans med kompetanse til å gi etiske vurderinger av forskning på humant materiale. Anatomisk institutt ved daværende leder, nå rektor v/UiO dr. med. Ole Petter Ottersen og styrer av De Schreinerske Samlinger, Per Holck var mest kritisk til konklusjonene som dette utvalget leverte.
Hodeskallene ble levert, men så sent som 27/10 2014, meldte norske aviser at ?Samiske skjelett ligger samlet i hemmelige skap?. (abc nyheter, 27/10-2014):? ? Samlingen er stengt for allmenheten. Den er sperret, sier Per Holck som er daglig leder av De Schreinerske Saminger, en del av Institutt for medisinske basalfag ved UiO?. (Sst) Det er en spesialavtale mellom Universitetet og Sametinget fra 1999 som legger grunnen for ordningen. Instituttledelsen tolker avtalen med Sametinget dit hen at ikke bare skal skjeletter, men også skapene de ligger i skal skjules. Sametinget vil ikke gå inn i saken. De viser til at «dette en avgjørelse som er tatt av UiO, etter tolking av retningslinjene».
Der står altså saken fremdeles.
Professor emeritus Per Holck ble takket av den 26. september 2012, som leder for De Schreinerske Samlinger v/Anatomisk institutt, UiO.
Denna film har en nerladdningsbar bilaga.
Gunnar Gjengset - presentationslankar Titta först på filmen och testa sedan dina kunskaper med detta självrättande test.
Använd koden nedan för att visa denna film på en annan webbsida, till exempel Studentportalen.
Kontaktperson
May-Britt Öhman, Centrum för mångvetenskaplig forskning om rasism (CFR)
Uppdaterad
10 februari 2015
Längd
00:24:48
Visningar
3397
För att lägga till denna film till en kanal måste du vara inloggad och ha skapat en kanal.